Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Høyde: ca. 35-40cm.
Vekt: 11-17kg.
Alder: 11-14år.
Rasehistorie: (hentet fra http://www.staffinfo.no/ og http://doggis.no/forum/index.php?showtopic=40041 Mari (med godkjennelse)
Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede.
Rasen ble utviklet i Staffordshire i England på 1800-tallet. Rasen oppstod ved krysning av rasende, muskeløse hunder som ble brukt i oksekamper ("bull biters") og smidige, livlige lokale terriere. Dette er en sterk og bestemt hund som trenger en erfaren eier og god lydighet. STB er en dårlig vakthund og de fleste av dem liker ikke vann. Frem til omkring 1870 var bull- og staffordshire bull terrier en rase i Storbritannia. Fra da begynte et avlsarbeide som etter en tid resulterte i to raser, nemlig bull terrier og staffordshire bull terrier.
I Staffordshire var hundekampene meget populære, og her ble ikke bull terrieren blandet med "ikke slossende hunderaser". Etter hvert ble disse kamp-terrierne herfra kalt staffordshire bull terrier. Til tross for at hundekamper ble forbudt, fortsatte disse i noen år fremover i Staffordshire. Det ble ikke gjort noe for å standardisere rasen, mot og utholdenhet betydde alt. I årenes løp hadde det utviklet seg tre forskjellige typer, en stor men likevel ganske lett og rask, en mindre med smalere hode og mer terrier-lignende, og en tung, bred og temmelig bulldogpreget. 1935 var det blitt så mange problemer med politiet om hundekampene at det som et alternativ ble arrangert utstillinger for staffordshire bull terrier. Det ble skrevet en standard for rasen som ble anerkjent av den engelske kennel klubb høsten 1935, og dette året ble også den første raseklubben stiftet.
Hundekamper i Norge er forbudt.
De har en stor kjærlighet til mennesker som gjør at de ikke gjør dumme valg når de blir redde. En god bullehund skal ikke vippes av pinnen av en rask og uvant bevegelse eller en skarp lyd de ikke har hørt før. De skal være sosiale og omgjengelige, gjerne også glade i mat, så de er lette å belønne. De er veldig myke, så det skal ikke mye korrigering til i treningssammenheng. Å bruke mye straff på bullehunder er urettferdig. De aksepterer så mye urettferdig behandling av mennesker at man bør være ekstra forsiktig med å straffe. Selv om de tilsynelatende tåler det, så betyr det bare at man som eier ikke har helt skjønt hvordan bullehunder fungerer. Krav når det kommer til daglig stimulig er at bullehunder kan trenge mer fysisk stimuli enn mental. Det betyr selvsagt ikke at de ikke trenger mental stimuli, nye opplevelser og utfordringer som alle andre hunder, men de trenger det ikke hele tiden.
Når det kommer til andre hunder så er de terriere, og at de ikke nødvendigvis går sammen med samme kjønn som voksne er noe man bør regne med iallefall til en viss grad. Men de er heller ikke av de verste. Hannhundene er gjerne verre enn tispene. Noen kan ikke møte hunder av samme kjønn i det hele tatt, mens andre er helt fine eller bare vagt selektive. Mye er sosialisering, men det er også viktig å vite at hundeaggresjon på bullehunder sitter hardt i dem, og hunden kan sosialiseres i begge ender uten at det gjør noen forskjell. De er generelt barnevennlige med sin høye smerteterksel og toleranse for mennesker. Som sagt tidligere så tar de sjelden dårlige valg om nå uhellet skulle være ute. Det er mye lyd i de, det er greit å ta med. Staffeskrikinga er som en papegøye på speed, den lyden er helt unik og mildt sagt skjærende.
De er Kraftige og kompakte med en rasetypisk høy smerteterskel gjør at de tåler en trøkk, og man trenger på ingen måte være hysterisk. De er gjerne veldig fysiske selv når de leker med andre hunder, beiner inn i dem og lekebiter i nakke og ører. De kan for mange andre hunder være litt for intense så man bør passe på at den andre hunden ikke blir redd.
Det er mye sjarm i dem og de har mye personlighet. En god bullehund går inn i alle situasjoner med den største selvfølgelighet, med en bemerkelsesverdig naiv livsglede og iver som de færreste er forundt. De finner på mye rart, og man ler godt og mye av dem.
Det er ikke en spesielt krevende rase.
Sykdommer:
Demodex er svært utbredt, den lokaliserte varianten som de fleste hunder vokser av seg (skal heller ikke behandles) heldigvis, men det er helt klart et arvelig aspekt her som de færreste oppdrettere tar hensyn til dessverre.
Allergier melder sin ankomst hos noen når de blir voksne, furunkulose er greit å følge med på.
Den nevrologiske sykdommen L2-HGA
HD og AA
En veldig viktig ting å huske på som eier av en Staffordshire Bull Terrier, er at hvis den først blir provosert av en annen hund nøler den ikke med å angripe. Derfor burde den alltid holdes i bånd.
Det er mange dårlige oppdrett på staff så vær obs, velg oppdretter nøye og ikke minst bruk lang tid. Møt mange hunder for å finne ut hva det er du liker, og det er ikke dumt å utvide leten utenfor landegrensene. Det arrangeres staffespesial en gang i året.
Rasestandard, viktig å ta hensyn til ved valg av hund:
Trykk deretter på ”Hele standarden kan man finne her”
1. Dersom jeg liker det, er det mitt
2. Dersom jeg har det i munnen min, er det mitt
3. Dersom jeg hadde det for en liten stund siden, er det mitt
4. Dersom jeg kan ta det ifra deg, er det mitt
5. Dersom det er mitt, må det aldri bli ditt
6. Dersom det ser mitt ut, er det mitt
7. Dersom jeg så det først, er det mitt
8. Dersom du leker med noe annet og legger det ifra deg, er det mitt
9. Dersom jeg tygger på noe, er alle bitene mine
10. Dersom det en gang var ditt, get over it!
11. Dersom det er ødelagt, er det ditt
